Mine kommentara

Linker til blogger jeg har kommentert DKL 102

Sosial web

Digital arena

Informasjonskompetanse

Sammensatte tekster

Tankekart

Tilpassa opplæring og IKT

Google Earth

Vi hadde tenkt på bruk i samfunnsfag.
-kunnskapsløfte sine kompetansemål for 7. klasse.

lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar(LK 06)

planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy(LK 06)

Her skulle dei bruke google earth til å vise eit land som dei skal reise til. Vi tenkte at dette skulle være en gruppeframføring med 3 stk i en klasse for å vise resultatet deira. Varihet: 3 timer + 1 time fremføring som blir til to uker. Oppgaven skal innholde: reiseruta fra start, tur på plassen med sightseeing, reisebudsjett.
Verktøy: data, google earth, picasa, excel

-Introduksjon-kva er det, hvordan bruke det og hva skal det brukes til
-Lage ei reiserute med bilde for å se hvilke muligheter det er til å se ulike attraksjoner på veien. (help-advanced user guide-touring) lagre det som en fil, for så å laste det opp i Google Earth eller bruke det på data. eksempel på tur i google earth. Lage budsjett.
-Framføre funnene og turen for resten av klassen.


Kilder:
Youtube.com- Google Earth tour http://www.youtube.com/watch?v=KH8N3DtkNSo
LK 06 http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158524&v=5

Info. kompetanse-Netvibes

RSS-feeds er når du f.eks. finner en side du liker og har lyst til å følge med på oppdateringene trykker du på RSS knappen. Når siden oppdateres vises det på netvibes kontoen din. Dersom du har mange sider du liker, logger du deg bare inn på Netvibes og får tilgang til alle oppdateringene på et klikk, i stede for å titte innom alle sidene.

Nå som internett blir brukt til så masse har fler og fler behov for å samle alt på en plass. Nyheter, blogginnlegg, kalender, mail, facebook osv. Netvibes er nettbasert og er et sted hvor du kan gjøre nettopp det. Her kan du legge til RSS-feeds på ganske mye og samle det på en oversiktlig plass. Her kan du flytte på de ulike vinduene slik at du får et "skrivebord" som passer akkurat deg og dine interesser. Det er også på norsk, så lett å forstå og super enkelt å sette seg inn i. En 5 stegs veileder hjelper deg på vei.

Netvibes virker for meg en genial ide. Det forenkler all informasjonen og holder deg lett oppdatert om nyheter, blogginnlegg og oppdateringer. Du slipper å søke opp en og en side hver gang. På skriveborde ditt kommer det opp oppdatering fra alle sidene slik at du kan klikke deg til de som interesserer deg. Kommer du over en interessant side som du kunne tenke deg å følge, så er det bare å bruk rss knappen eller kopiere siden.

Jeg ser for meg at dette kan være et godt verktøy til elever som fylger med på det meste, eller travle mennesker som alltid må holde seg oppdatert. For meg blir det litt mye, siden jeg da ikke har så mange kontoer og ikke trenger å oppdatere meg om så masse. Internett er for det meste et tidsfordriv, ikke noe jeg trenger å skvise inn blant alle de andre tingene jeg gjør. Men jeg tenker det blir godt å ha når man blir småbarnsmor og bare har tid til små svippturer innom for å sjekke mail og sånt.

Jeg liker heller ikke tanke på å samle alt på en plass. Jeg liker ikke å koble alle program mot hverandre, på den måten blir det jo enklere å følge med på hva jeg gjør, men også å hacke meg. Har du blitt hacket på et sånt sted for de tilgang til ganske masse på en gang. Hva du liker, email, sosiale nettsteder, hvor du bor osv.

Men jeg liker opplegget på netvibes, det var veldig enkelt å bruke og jeg kan se for meg at dette kunne blitt brukt for å holde meg oppdatert på ting som kan brukes i undervisning. For eksempel nyheter i samfunnsfag, været i naturfag og viktige astronomiske hendelser. Det er viktig som lærere å holde seg oppdatert om hva som skjer og hva ungdommene interesserer seg for. Dette kan være et godt verktøy for nettopp det.

Sammensette tekster-Animasjon

Vi har denne veka hatt samling kor vi skulle lage ein animasjonsfilm
Til dette trengte vi
-Data
-Mikrofon
-Program:Audiocity, Moviemaker
-Utstyr: Plastelina, legofigurar, scener osv

Vi starta med å lage eit manus, replikkar og figurar. Vi moderniserte eventyret haren og skilpadden til fotballspelaren og nerden.
Neste dag så begynte vi med å lage til scenen og ta mykje bilde. Vi tok rundt 200 bilde og dette vart ca 2-3 minutt med film. Vi varierte stillingar slik at figurane bevegde seg. Så ein tok bilde og to bevegde figurane. Så etter vi var førnøyd la vi bilde inn på moviemaker og laga til rekkefølge og kor langt tid bildene skulle vare. I mens laga ein person lyd på audiocity. Vi hadde lydene seinare inn på moviemaker og flytta rundt på dei så dei skulle stemme med videoen. Filmen vart nesten 3 minutt.

Vi viste alle gruppene produktet vårt til alle saman og alle fekk eit flott produkt på rundt 4-5 timar.  Dette er noko eg godt kunne gjort som eit dagsprosjekt i skulen, heilt ned i 1 klassen. Det var enklare enn eg hadde trudd å lage eit film. Kunne aboslutt ha brukt dette i mange fag som norsk, matte, musikk ja egentleg alt. Kunne blitt brukt som ein framføring av eit prosessnotat som f.eks. korleis kom eg fra ein ide til eit stort modellhus.

Harboe snakker om at det kan være vanskelig å vurdere sammensette tekster og understreker at man som norsklærer må se på hele produktet ikke bare teksten(harboe 2010:129). Her må man se på den røde tråden, sampspiller bilde, tekst og lyd eller har de bare puttet på mest mulig virkemiddel. Behersker de teknikken eller er alt satt sammen som om de har hatt kort tid på seg?

Ein kjek og god arbeidsmåte, men kan ta litt tid å instruere i bruk av program. Men har du gjort det ein gong, så vil eg tru det går mykje raskara å bearbeide produktet. Andre program man kan bruke er GoAnimate og Photostory som skal være enkle i bruk. Leter du etter inspirasjon kan du kikke på http://www.digitalefortellinger.com/.

Her er resultate vårthttp://www.youtube.com/watch?v=cuBcrCT9wYg&feature=youtu.be

Kjelde:
Harboe, Leif(2010)Norskboka.no digitale verktøy i norskfaget 2. utgave universitetsforlaget

Privatliv?

Som ein lærar skal du halde deg oppdatatert innan teknologi og kva som fengar elevane. Den store diskusjonen ute no er bruk av sosialemediar. Skal elevar var tilgjengelig på facebook og liknande både med elevar og foreldre? Eller skal det vere totalforbud?

I praksis har vi som studentar fått totalforbud mot å ha elevar på facebook. Dette er fordi det har vert eit par uheldige episodar der private bilder har kome ut blant elevane og blitt misbukt. Mange skular og barnehagar har fulgt etter med forbud mot å legge til både elevar og foreldre. Eg trur vi har kome til ei tid der vi må restriksere oss nøyare. Bilde og informasjon som kan virke uskyldig, kan lett bli misbrukt og manipulert og få store konsekvensar. Eit ekstremt tilfelle kan du lese om i vg kor ein lærar spøkar om Utøya på facebook og får dermed sparken.

Kor tilgjengeleg skal ein lærar vere?
Mange kommunar og skular seiar at Facebook ikkje skal brukast med elevar og dermed har ikkje læraren noko ein skulle sagt. Eg synst personleg at det er heilt greit. Eg trengte ikkje å vite alt om læraren min når eg gjekk på skule, og det treng ikkje elevane mine hell. Telefon og mail er meir enn nok. Meldingar på mobilen kan du sjølv sjekke og svare når ein vil. Dette seier Harboe seg enig til også(Harboe, Leif 2010:184)

Eg tenkjer også at det er ein del foreldre som søker i overkant mykje kontakt. Og er du tilgjengeleg på telefon, mail, facebook så kan det bli for mykje. Lærar er jo ein jobb, ikkje eit liv. Sjølv om dei fleste lærarar er tilgjengeleg 24/7. ¨

Men ein ting som er kjekt er at det er lettare å ha positiv kontakt med foreldre og elevar ved bruk av f.eks Facebook. Det går kjapt og enkelt å seie at i dag gjekk det slik og slik, godt jobba. Slik at man kan ha ein positiv relasjon mellom skule og heim.

Eit inntrykk eg sett igjen med er at dessto yngre lærarane er, til meir positiv er dei til bruk av sosiale mediar i kontakt med heimen og elevane.

Fordelar med å vere medlem av sosialemediar:
-Man kan lettare få kontakt med elevar om det er noko
-Samtalen blir meir uformell

Ulempar:
-Når skal man sette strek å få eit privatliv?
-Man ender opp å dele meir enn nødvendig


Kjelde:
Dyveke Nilssen vg.no http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10043265 hentet 02.03.2012
Harboe, Leif(2010) Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget 2.utg. Universitetsforlaget

Digitale læringsressusrsa

I praksis i barneskulen har eg vert borti digitale læringsressurser. Dette forgår anten på smartboard eller data. På nokre skular har dei faste dagar kor kvar klasse brukar dette. Eg har ikkje erfart å bruke dette i ungdomskulen og har forstått at slike resurssar er mest tilrettelagt til dei yngre i elevane. Nettressursane er som regel laga i form av små spill, oppgåver og liknande med mykje fargar, animasjoner og konkurranser. For å gjere kunnskap til ein leik og noko morosamt.

Mine erfaringer med desse er at elevane synst det er kjekt med noko ansleis og variert undervisning. Og spel er noko dei fleste kjenne igjen og dermed treng lite instruks. Men her er det også ein ulempe med at dei fylle berre svar, ikkje gjer utrekningar. På denne måten veit ikkje læraren kva som ikkje blir gjort rett. Det mange av desse ressursane treng er ein lærarkonto, der læraren kan gå inn å sjekke kva elevane svarar rett og galt på. Slik at det ikkje berre blir leik, men også at dei kan lære av det. Både lærar og elevar.

Eg har gjort observasjoner når elevar får lov til å bruke slike ressursar. Det er stor arbeidsvilje og alle er ivrig. Iverfall i byrjinga. Dei likar å konkurrere mot sidemann på ein vennleg måte, samarbeid funkar også veldig bra. Ressursane er som regel tilpassa til ulike vanskeleghetsgrader og elevane kan velje stigande eller gå rett på det vanskelegaste. Her blir dei på ein ufarleg måte utfordra fagleg. Elevane tørre å gjer feil utan at det gjer så mykje. Man slepp viskelær, men man lære ikkje nødvendigvis av sine feil om man ikkje må svare rett for å gå videre.

Det eg savnar er hensiktsmessige nettressursar til ungdomskule elevar. Dette er kanskje dei elevane som treng variasjonen mest. På barneskulen blir man nå "bortskjemt" med fargerike spill, oppgaver, bilde, filmar, skodespel, forteljingar med på ungdomskulen foregår det meste med penn og papir. Og dette er når dei treng det mest..

Tankeverktøy del 2

På nett fins en del nettbaserte tankekart som mindomo, freemind og xmind kor du kan lage slik som på bilde ovanfor. Eg har brukt mest mindomo til dette formålet. Programmet er enkelt og kan stimulere elevar til lære på mange måter og har flere knagger å henge det på. Som farger, former, skrift, bilde, film osv. Kan vere et godt verkty i mange situasjoner. Som foredrag(i stede for powerpoint), eksamenshjelp, notater osv.

Mindomo

- Kan brukast på mange måtar

-God brukeervennlighet

-Treng lite instrukser for å ta i bruk

-Kan dele produktet med andre

-Kan ha med flere medier(film, musikk, bilde osv)

Tommelen opp for meg.

Wikispaces og samanlikning av vektrøya til ulike nettsamfunn

På samling på fredag skulle vi melde oss inn i Wikispaces og få oss vår egen Wiki på gruppa vår. Der skulle vi lage et innlegg om samenligning av verktøya som kan brukes til læringsutbytte. Vi såg at alle kunne brukes til å få læringsutbytte, men til ulik grad. Dei fleste hadde ulike verktøy for deling og kommunikasjon som kan brukes i undervisningen.
Wikispaces er et kjekt samfunn der lærere og elever kan legge ut iformasjon, oppgaver, innlegg, bilder osv som alle i gruppen eller alle i verden kan se. Anbefales!

wikien og konklusjoenen vår finner du her: sossweb


Kilder:
http://sossweb.wikispaces.com/Samanlikning

Nettvett

Før har vi hatt nettvett regler som handler om å være mest mulig anonym. Men etter masse debatt de siste årene har de blitt endret. se f.eks. redd barna side "nettvett". I det siste har det vært mange diskusjoner, men mest om den eldre generasjonen som ikke har oppvokst med internett og tar seg godt til rette. Med anonymitet reiser noen av sperrene som vi ellers har i dagliglivet bort. Det kan du se med vg sine kommentarfelt. De ble lei av hets i kommentarfeltene som ble skrevet anonymt. Dermed må du nå fremstå med fult navn for å kommentere.

Jeg tror anonymitet kan være bra til noe. Som for eksempel om du er ung og homofil og ikke har planer om å komme ut av skapet. På den måten kan du bli kjent med likesinnede uten at noen trenger å vite noe. Dette kan jo være en fordel for de som bor på mindre steder. Men igjen så er det enklere å mobbe når man er anonym, men de mange ikke vet er at du aldri er helt anonym. Dette har mange skoleungdom fått vite i kampanjen Bruk hue. Der viser de blant annet hvor straffbart det er å bare dele bilder man ikke har lov.

Mange har ytret at løsning på dette er å sensurere sider som elevene skal få lov til å bruke. Men gir dette elevene sjansen til selv finne ut hva som er greit og ikke greit? Man snakker om at man skal stimulere til kritisk tankegang blant elevene, men lærer de dette om vi tar bort alt som kan være kritisk? Norge er basert på et demokrati og ytringsfrihet. Så jeg synst at elevene må få vite hva som er der ute og hvordan det kan bli brukt og misbrukt.

Kilder:
http://www.brukhue.com/
http://e24.no/media/vg-nett-stenger-for-anonym-debatt/20088307
http://nettvett.reddbarna.no/

Sosial web

Vi har fått i oppgave å melde oss inn i tre nettsamfunn for så å diskutere ulemper og fordeler. Jeg meldte meg inn i et som alle skulle: del og bruk "d&b" som er et nettverk hvor man deler ideer å sånt om IKT i skolen
facebook: som jeg allerede er meldt inn i.
twitter som kan brukes til små kommentarer og bilde.

Mange skoler har funnet ut at nettsamfunn er ulemper på skolen. Jeg var vel en av de som gikk på videregående når dette skjedde. Fordi ungdom er kreative fann vi proxy sider, så maskerer sidene du er innpå, slik at du fortsatt kan være innpå. For min del så virker det ikke som en løsning å sperre sånne sider. De kan bli brukt til gode formål også. Vi hadde en forelesning i norsk der vi fikk se hva elevene kunne bruke sånne samfunn til. En av fordelene er jo delingsmulighetene. Man kan dele store mengder til mange personer samtidig og få tilbakemelding på det. Dermed blir tidsbruken mindre på vurdering og rettleiing.

Som de fleste lærere i dag, har de fått forbud mot å bli "venner" med elevene. Men en fordel og ulempe er at man blir lettere tilgjengelig som lærer. Terskelen for å spørre om hjelo blir mindre, men også terskelen for privatliv blir også mindre. Her gjelds det å finne den gyldne middelvei.

Twitter kan brukes for å finne meninger, og hva folk/band/kjendiser gjør på. Dette kan foreksempel brukes som tilbakemelding til lærer på skoleturer, timer, bøker osv. Ulempe kan være at elevene småsnakker mellom hverandre.

Facebook kan brukes til tilbakemeldinger, kommentarer, bilde, video, spill, småprogram osv. Det kan være ulemper som spilling, chatting blant elevene. Men du kan også bruke det positivt til innlevering av oppgaver, beskjeder, bilder og videoer hvor de kan få tilbakemeldinger kjapt av alle. Du kan lage gruppe for elevene, men også for foreldrene så de kan få se hva som skjer på skolen.

Alle disse fordelene og ulempene gjeld både facebook og youtube, men d&b er litt annerledes. Det er ment som et verktøy for lærere som treng ideer eller vil dele noe de har på hjerte om IKT i skolen. Dette kan komme til fordel for elevene, man slipper å feile så mange ganger og du kan plukke opp gode ideer å bruke. Man kan diskutere med andre som har interesse for IKT, ikke alle lærere har like stor interesse for å inkludere det i skolen.

Siste innspurt

Har lagt inn blogg kommentarer for harde livet i det siste. Siden det er et arbeidskrav. Bloggen min har blitt så trasig i det siste, så det har tatt ekstra lang tid. Av en eller annen grunn må jeg logge på/av 3 gonger før jeg får publisere en kommentar. Utrulig slitsomt!

M2 arbeidskravet er også ferdig. Det handla om lyd, bilde og tekst. Det var egentlig en veldig kjek og interessang oppgave.
M1 arbeidskravet var en gruppeoppgave som handlet om samskriving. Vi brukte google docs.

Begge oppgavene var gode oppgaver der vi lærte masse.
Nå er det bare å krysse fingrene for eksamen. lykke til felles DKL-studenter

Kort om hensyn

På siste samling før jul så hadde vi en leksjon om hensyn. viktige punkt jeg lærte for å publisere ting var:
-du må ha tillatelse av fotograf
-du må ha tillatelse av de på bildene
-barn under 15 år må ha foreldrenes godkjenning
Unntak:
-Bildene er tatt på offentlige plasser(åndsverkloven § 45)
-Bildene viser ikke ansikt som er gjennkjennelig
-Kunstner må ha vært død i over 50 år. 70 år om det er et verk
-Du kan laste ned musikk og ikke dele det. Det vil si du kan ha det på pc, mp3 og mobil din uten at det er galt.

Det finnes ulike websider som tilbyr bilder, musikk og lignende gratis som du kan bruke slik du vil. Men de fleste har begrensninger som f.eks. at de ikke skal bli brukt til inntjening av penger.

Digital plattform

Noe av det første vi lærte på DKL samlinga var kildehenvisning. Vi fikk i oppgave å sette opp ulike kilder rett. Som f. eks hvordan vi henviser til bøker, nettsider og lover. Jeg er blitt vant med at de ulike seksjonene krever ulikt oppsett. Men jeg har holdt meg fast i harvard oppsettet. Men det skal være APA standar på høgskolen(du finner begge på linken under). Dette blir ikke alltid praktisert. Men har kommet til en gylden middelvei. Hold deg til stilen du liker best og hold deg konsekvent til den. Da blir det ryddig blant kildene.

ulike måter å sette opp kilder.

Smartboard

Smartboard er en interaktiv tavle som du kan "trykke" på. Dette er noe som kommer mer og mer inn i skolen.  Det kommer med program, man kan få app`er og man kan bruke program som er laget på nett. Man kan finne så å si noe til hver tema i alle fag. Etter min erfaring har jeg bare sett bruk av tavle blant den yngre generasjonen. Noen jeg personlig syns er litt synd. Mange elever blir skoleleie på ungdomskolen og kunne trengt noe "Nytt og spennende" å bry seg på, imotsetning til den yngre generasjonen der skolen er noe nytt og spennende.

En annen ting jeg har sett i praksis er at lærerne bruker smartboard som en vanlig grønntavle til å skrive på. Da mister tavla litt mening er min mening. Det kan være at de kvier seg til å bruke noe nytt, eller andre grunner som at dataen ikke oppdatert eller mangel på kompetanse. Jeg har observert alle når jeg har hatt praksis. Jeg har også vært på tur til England, der det ble sagt at alle klasser skulle ha smartboard med en satsing fra staten. Der observerte vi at de gjerne brukte smartboard som et felles utgangspunkt i oppgaver de skulle jobbe med. De brukte de som tankekart/idemyldring. De hentet fram mål for timen og ting de hadde gjort fra før. Veldig lærerik å få observere.

Smartboard er kjekt å bruk fordi du kan kombinere så masse. Du har lyd, bilde, film, tekst, og berøring. Noe for enhver smak når det gjelds læring. Spesielt liker jeg at du kan ta opp regnestykker å lage hvordan de gjorde det. Da kan du lett se om de kan de de gjør og evt. feil som ikke er så lett å se i en ferdig skrevet notatbok. Elevene kan også lage egne filmer, fortellinger, spille, konkurrere, lage oppgaver selv osv.

En av de grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløfte er IKT(udir.no). Det betyr at du skal bruke IKT i alle fag. Og her er smartboarden uvurderlig. Siden den har så mange muligheter har du større sjans til å nå målet med å bruke IKT i alle fag.

Jeg håper selv når jeg kommer ut i jobb at jeg handler på en skole som prioriterer IKT i alle fag, for smartboard har virkelig store muligheter. Jeg kunne gjerne tenkt meg å prøvd det på ungdomskole elever for å se om det kan bidra til å motivere dem mer.

Kilde:
Udir.no Hentet: 18.11.11 Fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=5

Tankekart

På siste samling før jul har vi jobbet med tankekart

På tankekarta jobbet vi på en gratis webside mindomo.com. Dette programmet var lett å komme i gang, og ikke så avansert. Her startet man med hvilket utforming tankekartet skulle ha. Man trykte tab for hver gang man ville ha et undertema og skrev i rutene. Det gikk fort og var enkelt. Andre funksjoner var at man kunne lage ulike farger og former på temaene, dele med personer på nett, legge inn film, linker, bilder osv. En veldig positiv side med mindomo er at man kan skrive i masse og så zoome inn og ut om man ikke ser teksten. I motsetning til papir der man går tom for plass og det lett kan bli kaotisk. Sånn visuelt er dette et veldig kjekt program. Man kan endre hvor man har rutene slik at det ligner på gjenstander.

Programmet kan brukes til eksamensnotater, tankekart, notat osv. Man kan bruke det alene, dele det med en eller flere personer, men også på internett.

Regneark

Jeg har hatt litt erfaring med det selv. Både som elev i skolen på VGS, men også i matte på lærarutdanninga. Mine erfaringer er at excel krever at du setter det godt inn i det for å utnytte det best.
 Liste over fag der rekneark bli mest brukt. Mest brukt først.

Matte: blir brukt en del, mye som blir tidsmessig kortere ved bruk av regneark
Naturfag: Blir brukt til å notere resultat i forsøk, og man kan se hvordan det utvikler seg
Norsk: Planlegging av turer, tidslinjer, diagrammer, undersøkelser osv
Samfunnsfag: Har blitt brukt, masse tall i samfunnsfag
RLE: kunne blitt brukt til tidslinjer, men få timer i uka gjør at man har lite tid
Kunst og handverk: Mest fokusert på å praktisere praktisk. Her kan man regne utgifter, regne ut hvor mye farge man må blandet eller målestokk.
Heimkunnskap: har ikke opplevd at det har blitt brukt regneark der men kan brukes til å regne ut oppskrifter, handlelister osv
Musikk: Mest fokus på utøve musikk og teori om musikk. Kunne blitt brukt til. f.eks tidslinjer, rekne noter
Gym: ikke brukt i grunnskolen, mest fokusert på å være i aktivitet. Men det kan brukes i f. eks. med pulsklokker som er populært nå for tiden. Da kan man legge det i regneark og bruke diagram til å sjå framgang i resultat og helse. Samme som Teoretiske fag har prøver for å se fremgang.

Tror teoretiske fag har lettere for å bruke rekneark. Spesielt i matte, for det er jo tilrettelagt. Tenke mer det er lærere som ikke vet om potensialet til rekneark og derfor blir det ikke brukt i andre timer. Men jeg tror også at noen av grunnene kan være at det tar tid med å slå på pc, komme seg på datarom, tid å organisere osv. Men jeg tror at i f.eks. Gym så kan det være et veldig godt verktøy til å visualisere hva man jobber mot og hvilke mål man når.

Lyd

Å prøve meg på lyd og redigering har hittil vært det vanskeligeste med DKL. Men tror det kan ha med at jeg har veldig lite erfaring med temaet. Det var morsomt å prøve seg på Audiocity. Jeg lagde en tekst om solen og sang sangen "sol ute, sol inne" som bakgrunnsmusikk. Siden jeg ikke ville prøve meg på noe som hadde opphavsrett. Sangen hadde hverken komponist eller forfatter. Jeg spilte inn hele delen som et spor og klipte det opp til to. Dette var fordi jeg ikke hadde headset og når jeg skulle ta opp, så spilte de av det jeg hadde lest samtidig. Og det ble bare tull, så jeg tok opp alt i et spor, og klippet det opp slik at jeg fikk to spor.

Det vanskeligeste var å få vekk alt støy i bakgrunnen. Jeg prøvde å skru ned lyden og normaliseringsverktøyet, det hjalp litt men ikke mye. Det jeg strevde med i begynnelsen var at du måtte trykke på stoppknappen for å få ting til å funke. Pauseknappen var ikke god nok. Jeg klipte og limte masse i sporet, brukte tune inn knappen på begge sporene.

Etter å prøvd det ut skjønner jeg hvorfor mange lærere kan kvie seg på å bruke slike program.
Vist man stiller for høye krav til opptaket kan det det ta veldig lang tid. Tid du kunne brukt på andre ting. Men det var svært lærererikt og kunne godt å ha vært et alternativ til innlevering av skriftlig oppgave i min klasse. Det faget jeg ser for meg der lyd hadde vært best å brukt er i språkfag. Der kan man ta opp tale, uten å bry seg om kvalitet for å høre på uttale, fart, lydvolum osv.

+ Variasjon, spennende, kan gi spennende muntlige tekster, god til veiledning
-Tidsbruk

Bildefortelling

I andre samling skulle vi lage bildefortelling ved hjelp av bilder vi hadde tatt selv. På gruppa mi var det meg Oline og Kamilla. Bildefortellingen ble riktig så fin med tema om krisa dokø.

På skolen så tok vi masse bilder, for så å redigere på pcn hver for oss. Vi beskjærte, laga svart-hvittbilde og la til farge på noen. Vi brukte picasa og nettversjonen til å dele bilde mellom oss. Når vi hadde redigert alle bilda og var fornøyd brukte vi picasa sitt filmverktøy. Programmet la til alle bilda automatisk, vi måtte bare legge de i rett rekkefølge og det tok litt tid. Så la vi til bilderammer med skrift for å gjøre dramaet, litt mere dramatisk. Vi var heldig og fikk lagt til musikk også til slutt. Det gjorde fortellingen spennende.

Filmen var lagret på pcn til Kamilla og neste steg var å dele den med oss andre. Det steget viste seg å være vanskeligere gjort enn sagt. Vi prøvde mange måter, men hun fikk den til slutt sendt over fronter. Jeg fikk filmen, men på pcn lagret den seg til bilder. Men til slutt fikk jeg det til, så nedfor får du se resultat av vårt samarbeid innen bilderedigering og film.

Digitale tekster til bry eller inspirasjon?

Om man tar en rask tur innom internett finner man lett tekster som er produsert av andre. Steder som Daria.no kan man søke blant tekster i ulike sjangere som er skrevet av folk i alle aldre(http://www.daria.no/). På noen av tekstene står det til og med hvilken karakter de har fått. Nettsiden selv sier at tekstene skal fungere som inspirasjon eller forslag. Nettsiden har ikke noen kopieringssperre og elevene kan lett levere inn hele oppgaven eller bruke klipp og lim.

Det har vært episoder der elever har lastet ned tekster til sin iphone og kommet seg på nett når de har eksamen og brukt tekstene(http://www.norsklektorlag.no/). Dette gjør at lærer ikke lenger kan ta det for gitt at elever leverer inn egenproduserte tekster. De får også en ekstra jobb med å sjekke det opp mot tekster på internett. Selv om de blir undervist i kildekritikk er det bare de flinkeste elevene som praktiserer det(http://www.norsklektorlag.no/).

Når det nå har gått så langt med fjusk og plagiat, burde vi da gå tilbake til penn og papir? Ingen hjemmeleveringer eller internettilgang. Elevene skader jo mest seg selv. Når de må sette ut teorien i praksis, så har de ikke nok kunnskap til det. De må jobbe hardt om de må fjuske også når de kommer ut i arbeidslivet. Det er kanskje bedre å lære det seg nå?


Kilder
Daria http://www.daria.no/skole/ henter 15.10.11
Ingrid Mohnhttp://www.norsklektorlag.no/getfile.php/Filer/Nyheter%20(filmappe)/endelig%20Juks%20i%20skolen.pdf henet: 15.10.11

Eit nærintervju med Margit J.

Margit er adjukt og jobbar som pedagogisk leiar i ein barnehage. Ho har byrja på Dkl for å få opprykket sitt. Det får du om du går fem år på lærarutdanninga. Ho ser også på dette som ein muligheit til å få styrka kompetansen sin på det digitale feltet. Både for sin eiga del og for elevane sine.

Margit seier også at ho ikkje alltid har vist kva ho skulle bli. Ho hadde først tankar om å bli noko som involverte kosthald og helse, men av praktiske årsaker valde lærar. Etter at ho var ferdig med studiet oppdaga ho at det var mangel på lærarstilliangar og søkte seg heller inn i barnehage. Men ho har ikkje angra på valet.