Bildefortelling

I andre samling skulle vi lage bildefortelling ved hjelp av bilder vi hadde tatt selv. På gruppa mi var det meg Oline og Kamilla. Bildefortellingen ble riktig så fin med tema om krisa dokø.

På skolen så tok vi masse bilder, for så å redigere på pcn hver for oss. Vi beskjærte, laga svart-hvittbilde og la til farge på noen. Vi brukte picasa og nettversjonen til å dele bilde mellom oss. Når vi hadde redigert alle bilda og var fornøyd brukte vi picasa sitt filmverktøy. Programmet la til alle bilda automatisk, vi måtte bare legge de i rett rekkefølge og det tok litt tid. Så la vi til bilderammer med skrift for å gjøre dramaet, litt mere dramatisk. Vi var heldig og fikk lagt til musikk også til slutt. Det gjorde fortellingen spennende.

Filmen var lagret på pcn til Kamilla og neste steg var å dele den med oss andre. Det steget viste seg å være vanskeligere gjort enn sagt. Vi prøvde mange måter, men hun fikk den til slutt sendt over fronter. Jeg fikk filmen, men på pcn lagret den seg til bilder. Men til slutt fikk jeg det til, så nedfor får du se resultat av vårt samarbeid innen bilderedigering og film.

Digitale tekster til bry eller inspirasjon?

Om man tar en rask tur innom internett finner man lett tekster som er produsert av andre. Steder som Daria.no kan man søke blant tekster i ulike sjangere som er skrevet av folk i alle aldre(http://www.daria.no/). På noen av tekstene står det til og med hvilken karakter de har fått. Nettsiden selv sier at tekstene skal fungere som inspirasjon eller forslag. Nettsiden har ikke noen kopieringssperre og elevene kan lett levere inn hele oppgaven eller bruke klipp og lim.

Det har vært episoder der elever har lastet ned tekster til sin iphone og kommet seg på nett når de har eksamen og brukt tekstene(http://www.norsklektorlag.no/). Dette gjør at lærer ikke lenger kan ta det for gitt at elever leverer inn egenproduserte tekster. De får også en ekstra jobb med å sjekke det opp mot tekster på internett. Selv om de blir undervist i kildekritikk er det bare de flinkeste elevene som praktiserer det(http://www.norsklektorlag.no/).

Når det nå har gått så langt med fjusk og plagiat, burde vi da gå tilbake til penn og papir? Ingen hjemmeleveringer eller internettilgang. Elevene skader jo mest seg selv. Når de må sette ut teorien i praksis, så har de ikke nok kunnskap til det. De må jobbe hardt om de må fjuske også når de kommer ut i arbeidslivet. Det er kanskje bedre å lære det seg nå?


Kilder
Daria http://www.daria.no/skole/ henter 15.10.11
Ingrid Mohnhttp://www.norsklektorlag.no/getfile.php/Filer/Nyheter%20(filmappe)/endelig%20Juks%20i%20skolen.pdf henet: 15.10.11

Eit nærintervju med Margit J.

Margit er adjukt og jobbar som pedagogisk leiar i ein barnehage. Ho har byrja på Dkl for å få opprykket sitt. Det får du om du går fem år på lærarutdanninga. Ho ser også på dette som ein muligheit til å få styrka kompetansen sin på det digitale feltet. Både for sin eiga del og for elevane sine.

Margit seier også at ho ikkje alltid har vist kva ho skulle bli. Ho hadde først tankar om å bli noko som involverte kosthald og helse, men av praktiske årsaker valde lærar. Etter at ho var ferdig med studiet oppdaga ho at det var mangel på lærarstilliangar og søkte seg heller inn i barnehage. Men ho har ikkje angra på valet.