fredag 13. april 2012

Google Earth

Vi hadde tenkt på bruk i samfunnsfag.
-kunnskapsløfte sine kompetansemål for 7. klasse.


  • lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar(LK 06)





  • planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy(LK 06)




  • Her skulle dei bruke google earth til å vise eit land som dei skal reise til. Vi tenkte at dette skulle være en gruppeframføring med 3 stk i en klasse for å vise resultatet deira. Varihet: 3 timer + 1 time fremføring som blir til to uker. Oppgaven skal innholde: reiseruta fra start, tur på plassen med sightseeing, reisebudsjett.
    Verktøy: data, google earth, picasa, excel

    -Introduksjon-kva er det, hvordan bruke det og hva skal det brukes til
    -Lage ei reiserute med bilde for å se hvilke muligheter det er til å se ulike attraksjoner på veien. (help-advanced user guide-touring) lagre det som en fil, for så å laste det opp i Google Earth eller bruke det på data. eksempel på tur i google earth. Lage budsjett.
    -Framføre funnene og turen for resten av klassen.


    Kilder:
    Youtube.com- Google Earth tour http://www.youtube.com/watch?v=KH8N3DtkNSo
    LK 06 http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158524&v=5

    mandag 12. mars 2012

    Info. kompetanse-Netvibes

    RSS-feeds er når du f.eks. finner en side du liker og har lyst til å følge med på oppdateringene trykker du på RSS knappen. Når siden oppdateres vises det på netvibes kontoen din. Dersom du har mange sider du liker, logger du deg bare inn på Netvibes og får tilgang til alle oppdateringene på et klikk, i stede for å titte innom alle sidene.

    Nå som internett blir brukt til så masse har fler og fler behov for å samle alt på en plass. Nyheter, blogginnlegg, kalender, mail, facebook osv. Netvibes er nettbasert og er et sted hvor du kan gjøre nettopp det. Her kan du legge til RSS-feeds på ganske mye og samle det på en oversiktlig plass. Her kan du flytte på de ulike vinduene slik at du får et "skrivebord" som passer akkurat deg og dine interesser. Det er også på norsk, så lett å forstå og super enkelt å sette seg inn i. En 5 stegs veileder hjelper deg på vei.

    Netvibes virker for meg en genial ide. Det forenkler all informasjonen og holder deg lett oppdatert om nyheter, blogginnlegg og oppdateringer. Du slipper å søke opp en og en side hver gang. På skriveborde ditt kommer det opp oppdatering fra alle sidene slik at du kan klikke deg til de som interesserer deg. Kommer du over en interessant side som du kunne tenke deg å følge, så er det bare å bruk rss knappen eller kopiere siden.

    Jeg ser for meg at dette kan være et godt verktøy til elever som fylger med på det meste, eller travle mennesker som alltid må holde seg oppdatert. For meg blir det litt mye, siden jeg da ikke har så mange kontoer og ikke trenger å oppdatere meg om så masse. Internett er for det meste et tidsfordriv, ikke noe jeg trenger å skvise inn blant alle de andre tingene jeg gjør. Men jeg tenker det blir godt å ha når man blir småbarnsmor og bare har tid til små svippturer innom for å sjekke mail og sånt.

    Jeg liker heller ikke tanke på å samle alt på en plass. Jeg liker ikke å koble alle program mot hverandre, på den måten blir det jo enklere å følge med på hva jeg gjør, men også å hacke meg. Har du blitt hacket på et sånt sted for de tilgang til ganske masse på en gang. Hva du liker, email, sosiale nettsteder, hvor du bor osv.

    Men jeg liker opplegget på netvibes, det var veldig enkelt å bruke og jeg kan se for meg at dette kunne blitt brukt for å holde meg oppdatert på ting som kan brukes i undervisning. For eksempel nyheter i samfunnsfag, været i naturfag og viktige astronomiske hendelser. Det er viktig som lærere å holde seg oppdatert om hva som skjer og hva ungdommene interesserer seg for. Dette kan være et godt verktøy for nettopp det.

    fredag 2. mars 2012

    Sammensette tekster-Animasjon

    Vi har denne veka hatt samling kor vi skulle lage ein animasjonsfilm
    Til dette trengte vi
    -Data
    -Mikrofon
    -Program:Audiocity, Moviemaker
    -Utstyr: Plastelina, legofigurar, scener osv

    Vi starta med å lage eit manus, replikkar og figurar. Vi moderniserte eventyret haren og skilpadden til fotballspelaren og nerden.
    Neste dag så begynte vi med å lage til scenen og ta mykje bilde. Vi tok rundt 200 bilde og dette vart ca 2-3 minutt med film. Vi varierte stillingar slik at figurane bevegde seg. Så ein tok bilde og to bevegde figurane. Så etter vi var førnøyd la vi bilde inn på moviemaker og laga til rekkefølge og kor langt tid bildene skulle vare. I mens laga ein person lyd på audiocity. Vi hadde lydene seinare inn på moviemaker og flytta rundt på dei så dei skulle stemme med videoen. Filmen vart nesten 3 minutt.

    Vi viste alle gruppene produktet vårt til alle saman og alle fekk eit flott produkt på rundt 4-5 timar.  Dette er noko eg godt kunne gjort som eit dagsprosjekt i skulen, heilt ned i 1 klassen. Det var enklare enn eg hadde trudd å lage eit film. Kunne aboslutt ha brukt dette i mange fag som norsk, matte, musikk ja egentleg alt. Kunne blitt brukt som ein framføring av eit prosessnotat som f.eks. korleis kom eg fra ein ide til eit stort modellhus.

    Harboe snakker om at det kan være vanskelig å vurdere sammensette tekster og understreker at man som norsklærer må se på hele produktet ikke bare teksten(harboe 2010:129). Her må man se på den røde tråden, sampspiller bilde, tekst og lyd eller har de bare puttet på mest mulig virkemiddel. Behersker de teknikken eller er alt satt sammen som om de har hatt kort tid på seg?

    Ein kjek og god arbeidsmåte, men kan ta litt tid å instruere i bruk av program. Men har du gjort det ein gong, så vil eg tru det går mykje raskara å bearbeide produktet. Andre program man kan bruke er GoAnimate og Photostory som skal være enkle i bruk. Leter du etter inspirasjon kan du kikke på http://www.digitalefortellinger.com/.

    Her er resultate vårthttp://www.youtube.com/watch?v=cuBcrCT9wYg&feature=youtu.be

    Kjelde:
    Harboe, Leif(2010)Norskboka.no digitale verktøy i norskfaget 2. utgave universitetsforlaget

    Privatliv?

    Som ein lærar skal du halde deg oppdatatert innan teknologi og kva som fengar elevane. Den store diskusjonen ute no er bruk av sosialemediar. Skal elevar var tilgjengelig på facebook og liknande både med elevar og foreldre? Eller skal det vere totalforbud?

    I praksis har vi som studentar fått totalforbud mot å ha elevar på facebook. Dette er fordi det har vert eit par uheldige episodar der private bilder har kome ut blant elevane og blitt misbukt. Mange skular og barnehagar har fulgt etter med forbud mot å legge til både elevar og foreldre. Eg trur vi har kome til ei tid der vi må restriksere oss nøyare. Bilde og informasjon som kan virke uskyldig, kan lett bli misbrukt og manipulert og få store konsekvensar. Eit ekstremt tilfelle kan du lese om i vg kor ein lærar spøkar om Utøya på facebook og får dermed sparken.

    Kor tilgjengeleg skal ein lærar vere?
    Mange kommunar og skular seiar at Facebook ikkje skal brukast med elevar og dermed har ikkje læraren noko ein skulle sagt. Eg synst personleg at det er heilt greit. Eg trengte ikkje å vite alt om læraren min når eg gjekk på skule, og det treng ikkje elevane mine hell. Telefon og mail er meir enn nok. Meldingar på mobilen kan du sjølv sjekke og svare når ein vil. Dette seier Harboe seg enig til også(Harboe, Leif 2010:184)

    Eg tenkjer også at det er ein del foreldre som søker i overkant mykje kontakt. Og er du tilgjengeleg på telefon, mail, facebook så kan det bli for mykje. Lærar er jo ein jobb, ikkje eit liv. Sjølv om dei fleste lærarar er tilgjengeleg 24/7. ¨

    Men ein ting som er kjekt er at det er lettare å ha positiv kontakt med foreldre og elevar ved bruk av f.eks Facebook. Det går kjapt og enkelt å seie at i dag gjekk det slik og slik, godt jobba. Slik at man kan ha ein positiv relasjon mellom skule og heim.

    Eit inntrykk eg sett igjen med er at dessto yngre lærarane er, til meir positiv er dei til bruk av sosiale mediar i kontakt med heimen og elevane.

    Fordelar med å vere medlem av sosialemediar:
    -Man kan lettare få kontakt med elevar om det er noko
    -Samtalen blir meir uformell

    Ulempar:
    -Når skal man sette strek å få eit privatliv?
    -Man ender opp å dele meir enn nødvendig


    Kjelde:
    Dyveke Nilssen vg.no http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10043265 hentet 02.03.2012
    Harboe, Leif(2010) Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget 2.utg. Universitetsforlaget

    torsdag 1. mars 2012

    Digitale læringsressusrsa

    I praksis i barneskulen har eg vert borti digitale læringsressurser. Dette forgår anten på smartboard eller data. På nokre skular har dei faste dagar kor kvar klasse brukar dette. Eg har ikkje erfart å bruke dette i ungdomskulen og har forstått at slike resurssar er mest tilrettelagt til dei yngre i elevane. Nettressursane er som regel laga i form av små spill, oppgåver og liknande med mykje fargar, animasjoner og konkurranser. For å gjere kunnskap til ein leik og noko morosamt.

    Mine erfaringer med desse er at elevane synst det er kjekt med noko ansleis og variert undervisning. Og spel er noko dei fleste kjenne igjen og dermed treng lite instruks. Men her er det også ein ulempe med at dei fylle berre svar, ikkje gjer utrekningar. På denne måten veit ikkje læraren kva som ikkje blir gjort rett. Det mange av desse ressursane treng er ein lærarkonto, der læraren kan gå inn å sjekke kva elevane svarar rett og galt på. Slik at det ikkje berre blir leik, men også at dei kan lære av det. Både lærar og elevar.

    Eg har gjort observasjoner når elevar får lov til å bruke slike ressursar. Det er stor arbeidsvilje og alle er ivrig. Iverfall i byrjinga. Dei likar å konkurrere mot sidemann på ein vennleg måte, samarbeid funkar også veldig bra. Ressursane er som regel tilpassa til ulike vanskeleghetsgrader og elevane kan velje stigande eller gå rett på det vanskelegaste. Her blir dei på ein ufarleg måte utfordra fagleg. Elevane tørre å gjer feil utan at det gjer så mykje. Man slepp viskelær, men man lære ikkje nødvendigvis av sine feil om man ikkje må svare rett for å gå videre.

    Det eg savnar er hensiktsmessige nettressursar til ungdomskule elevar. Dette er kanskje dei elevane som treng variasjonen mest. På barneskulen blir man nå "bortskjemt" med fargerike spill, oppgaver, bilde, filmar, skodespel, forteljingar med på ungdomskulen foregår det meste med penn og papir. Og dette er når dei treng det mest..

    Tankeverktøy del 2

    På nett fins en del nettbaserte tankekart som mindomo, freemind og xmind kor du kan lage slik som på bilde ovanfor. Eg har brukt mest mindomo til dette formålet. Programmet er enkelt og kan stimulere elevar til lære på mange måter og har flere knagger å henge det på. Som farger, former, skrift, bilde, film osv. Kan vere et godt verkty i mange situasjoner. Som foredrag(i stede for powerpoint), eksamenshjelp, notater osv.
    Mindomo
    - Kan brukast på mange måtar
    -God brukeervennlighet
    -Treng lite instrukser for å ta i bruk
    -Kan dele produktet med andre
    -Kan ha med flere medier(film, musikk, bilde osv)
    Tommelen opp for meg.