Har lagt inn blogg kommentarer for harde livet i det siste. Siden det er et arbeidskrav. Bloggen min har blitt så trasig i det siste, så det har tatt ekstra lang tid. Av en eller annen grunn må jeg logge på/av 3 gonger før jeg får publisere en kommentar. Utrulig slitsomt!
M2 arbeidskravet er også ferdig. Det handla om lyd, bilde og tekst. Det var egentlig en veldig kjek og interessang oppgave.
M1 arbeidskravet var en gruppeoppgave som handlet om samskriving. Vi brukte google docs.
Begge oppgavene var gode oppgaver der vi lærte masse.
Nå er det bare å krysse fingrene for eksamen. lykke til felles DKL-studenter
onsdag 30. november 2011
Kort om hensyn
På siste samling før jul så hadde vi en leksjon om hensyn. viktige punkt jeg lærte for å publisere ting var:
-du må ha tillatelse av fotograf
-du må ha tillatelse av de på bildene
-barn under 15 år må ha foreldrenes godkjenning
Unntak:
-Bildene er tatt på offentlige plasser(åndsverkloven § 45)
-Bildene viser ikke ansikt som er gjennkjennelig
-Kunstner må ha vært død i over 50 år. 70 år om det er et verk
-Du kan laste ned musikk og ikke dele det. Det vil si du kan ha det på pc, mp3 og mobil din uten at det er galt.
Det finnes ulike websider som tilbyr bilder, musikk og lignende gratis som du kan bruke slik du vil. Men de fleste har begrensninger som f.eks. at de ikke skal bli brukt til inntjening av penger.
-du må ha tillatelse av fotograf
-du må ha tillatelse av de på bildene
-barn under 15 år må ha foreldrenes godkjenning
Unntak:
-Bildene er tatt på offentlige plasser(åndsverkloven § 45)
-Bildene viser ikke ansikt som er gjennkjennelig
-Kunstner må ha vært død i over 50 år. 70 år om det er et verk
-Du kan laste ned musikk og ikke dele det. Det vil si du kan ha det på pc, mp3 og mobil din uten at det er galt.
Det finnes ulike websider som tilbyr bilder, musikk og lignende gratis som du kan bruke slik du vil. Men de fleste har begrensninger som f.eks. at de ikke skal bli brukt til inntjening av penger.
Digital plattform
Noe av det første vi lærte på DKL samlinga var kildehenvisning. Vi fikk i oppgave å sette opp ulike kilder rett. Som f. eks hvordan vi henviser til bøker, nettsider og lover. Jeg er blitt vant med at de ulike seksjonene krever ulikt oppsett. Men jeg har holdt meg fast i harvard oppsettet. Men det skal være APA standar på høgskolen(du finner begge på linken under). Dette blir ikke alltid praktisert. Men har kommet til en gylden middelvei. Hold deg til stilen du liker best og hold deg konsekvent til den. Da blir det ryddig blant kildene.
ulike måter å sette opp kilder.
ulike måter å sette opp kilder.
fredag 18. november 2011
Smartboard
Smartboard er en interaktiv tavle som du kan "trykke" på. Dette er noe som kommer mer og mer inn i skolen. Det kommer med program, man kan få app`er og man kan bruke program som er laget på nett. Man kan finne så å si noe til hver tema i alle fag. Etter min erfaring har jeg bare sett bruk av tavle blant den yngre generasjonen. Noen jeg personlig syns er litt synd. Mange elever blir skoleleie på ungdomskolen og kunne trengt noe "Nytt og spennende" å bry seg på, imotsetning til den yngre generasjonen der skolen er noe nytt og spennende.
En annen ting jeg har sett i praksis er at lærerne bruker smartboard som en vanlig grønntavle til å skrive på. Da mister tavla litt mening er min mening. Det kan være at de kvier seg til å bruke noe nytt, eller andre grunner som at dataen ikke oppdatert eller mangel på kompetanse. Jeg har observert alle når jeg har hatt praksis. Jeg har også vært på tur til England, der det ble sagt at alle klasser skulle ha smartboard med en satsing fra staten. Der observerte vi at de gjerne brukte smartboard som et felles utgangspunkt i oppgaver de skulle jobbe med. De brukte de som tankekart/idemyldring. De hentet fram mål for timen og ting de hadde gjort fra før. Veldig lærerik å få observere.
Smartboard er kjekt å bruk fordi du kan kombinere så masse. Du har lyd, bilde, film, tekst, og berøring. Noe for enhver smak når det gjelds læring. Spesielt liker jeg at du kan ta opp regnestykker å lage hvordan de gjorde det. Da kan du lett se om de kan de de gjør og evt. feil som ikke er så lett å se i en ferdig skrevet notatbok. Elevene kan også lage egne filmer, fortellinger, spille, konkurrere, lage oppgaver selv osv.
En av de grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløfte er IKT(udir.no). Det betyr at du skal bruke IKT i alle fag. Og her er smartboarden uvurderlig. Siden den har så mange muligheter har du større sjans til å nå målet med å bruke IKT i alle fag.
Jeg håper selv når jeg kommer ut i jobb at jeg handler på en skole som prioriterer IKT i alle fag, for smartboard har virkelig store muligheter. Jeg kunne gjerne tenkt meg å prøvd det på ungdomskole elever for å se om det kan bidra til å motivere dem mer.
Kilde:
Udir.no Hentet: 18.11.11 Fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=5
En annen ting jeg har sett i praksis er at lærerne bruker smartboard som en vanlig grønntavle til å skrive på. Da mister tavla litt mening er min mening. Det kan være at de kvier seg til å bruke noe nytt, eller andre grunner som at dataen ikke oppdatert eller mangel på kompetanse. Jeg har observert alle når jeg har hatt praksis. Jeg har også vært på tur til England, der det ble sagt at alle klasser skulle ha smartboard med en satsing fra staten. Der observerte vi at de gjerne brukte smartboard som et felles utgangspunkt i oppgaver de skulle jobbe med. De brukte de som tankekart/idemyldring. De hentet fram mål for timen og ting de hadde gjort fra før. Veldig lærerik å få observere.
Smartboard er kjekt å bruk fordi du kan kombinere så masse. Du har lyd, bilde, film, tekst, og berøring. Noe for enhver smak når det gjelds læring. Spesielt liker jeg at du kan ta opp regnestykker å lage hvordan de gjorde det. Da kan du lett se om de kan de de gjør og evt. feil som ikke er så lett å se i en ferdig skrevet notatbok. Elevene kan også lage egne filmer, fortellinger, spille, konkurrere, lage oppgaver selv osv.
En av de grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløfte er IKT(udir.no). Det betyr at du skal bruke IKT i alle fag. Og her er smartboarden uvurderlig. Siden den har så mange muligheter har du større sjans til å nå målet med å bruke IKT i alle fag.
Jeg håper selv når jeg kommer ut i jobb at jeg handler på en skole som prioriterer IKT i alle fag, for smartboard har virkelig store muligheter. Jeg kunne gjerne tenkt meg å prøvd det på ungdomskole elever for å se om det kan bidra til å motivere dem mer.
Kilde:
Udir.no Hentet: 18.11.11 Fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=5
Tankekart
På siste samling før jul har vi jobbet med tankekart
På tankekarta jobbet vi på en gratis webside mindomo.com. Dette programmet var lett å komme i gang, og ikke så avansert. Her startet man med hvilket utforming tankekartet skulle ha. Man trykte tab for hver gang man ville ha et undertema og skrev i rutene. Det gikk fort og var enkelt. Andre funksjoner var at man kunne lage ulike farger og former på temaene, dele med personer på nett, legge inn film, linker, bilder osv. En veldig positiv side med mindomo er at man kan skrive i masse og så zoome inn og ut om man ikke ser teksten. I motsetning til papir der man går tom for plass og det lett kan bli kaotisk. Sånn visuelt er dette et veldig kjekt program. Man kan endre hvor man har rutene slik at det ligner på gjenstander.
Programmet kan brukes til eksamensnotater, tankekart, notat osv. Man kan bruke det alene, dele det med en eller flere personer, men også på internett.
På tankekarta jobbet vi på en gratis webside mindomo.com. Dette programmet var lett å komme i gang, og ikke så avansert. Her startet man med hvilket utforming tankekartet skulle ha. Man trykte tab for hver gang man ville ha et undertema og skrev i rutene. Det gikk fort og var enkelt. Andre funksjoner var at man kunne lage ulike farger og former på temaene, dele med personer på nett, legge inn film, linker, bilder osv. En veldig positiv side med mindomo er at man kan skrive i masse og så zoome inn og ut om man ikke ser teksten. I motsetning til papir der man går tom for plass og det lett kan bli kaotisk. Sånn visuelt er dette et veldig kjekt program. Man kan endre hvor man har rutene slik at det ligner på gjenstander.
Programmet kan brukes til eksamensnotater, tankekart, notat osv. Man kan bruke det alene, dele det med en eller flere personer, men også på internett.
torsdag 17. november 2011
Regneark
Jeg har hatt litt erfaring med det selv. Både som elev i skolen på VGS, men også i matte på lærarutdanninga. Mine erfaringer er at excel krever at du setter det godt inn i det for å utnytte det best.
Liste over fag der rekneark bli mest brukt. Mest brukt først.
Matte: blir brukt en del, mye som blir tidsmessig kortere ved bruk av regneark
Naturfag: Blir brukt til å notere resultat i forsøk, og man kan se hvordan det utvikler seg
Norsk: Planlegging av turer, tidslinjer, diagrammer, undersøkelser osv
Samfunnsfag: Har blitt brukt, masse tall i samfunnsfag
RLE: kunne blitt brukt til tidslinjer, men få timer i uka gjør at man har lite tid
Kunst og handverk: Mest fokusert på å praktisere praktisk. Her kan man regne utgifter, regne ut hvor mye farge man må blandet eller målestokk.
Heimkunnskap: har ikke opplevd at det har blitt brukt regneark der men kan brukes til å regne ut oppskrifter, handlelister osv
Musikk: Mest fokus på utøve musikk og teori om musikk. Kunne blitt brukt til. f.eks tidslinjer, rekne noter
Gym: ikke brukt i grunnskolen, mest fokusert på å være i aktivitet. Men det kan brukes i f. eks. med pulsklokker som er populært nå for tiden. Da kan man legge det i regneark og bruke diagram til å sjå framgang i resultat og helse. Samme som Teoretiske fag har prøver for å se fremgang.
Tror teoretiske fag har lettere for å bruke rekneark. Spesielt i matte, for det er jo tilrettelagt. Tenke mer det er lærere som ikke vet om potensialet til rekneark og derfor blir det ikke brukt i andre timer. Men jeg tror også at noen av grunnene kan være at det tar tid med å slå på pc, komme seg på datarom, tid å organisere osv. Men jeg tror at i f.eks. Gym så kan det være et veldig godt verktøy til å visualisere hva man jobber mot og hvilke mål man når.
Liste over fag der rekneark bli mest brukt. Mest brukt først.
Matte: blir brukt en del, mye som blir tidsmessig kortere ved bruk av regneark
Naturfag: Blir brukt til å notere resultat i forsøk, og man kan se hvordan det utvikler seg
Norsk: Planlegging av turer, tidslinjer, diagrammer, undersøkelser osv
Samfunnsfag: Har blitt brukt, masse tall i samfunnsfag
RLE: kunne blitt brukt til tidslinjer, men få timer i uka gjør at man har lite tid
Kunst og handverk: Mest fokusert på å praktisere praktisk. Her kan man regne utgifter, regne ut hvor mye farge man må blandet eller målestokk.
Heimkunnskap: har ikke opplevd at det har blitt brukt regneark der men kan brukes til å regne ut oppskrifter, handlelister osv
Musikk: Mest fokus på utøve musikk og teori om musikk. Kunne blitt brukt til. f.eks tidslinjer, rekne noter
Gym: ikke brukt i grunnskolen, mest fokusert på å være i aktivitet. Men det kan brukes i f. eks. med pulsklokker som er populært nå for tiden. Da kan man legge det i regneark og bruke diagram til å sjå framgang i resultat og helse. Samme som Teoretiske fag har prøver for å se fremgang.
Tror teoretiske fag har lettere for å bruke rekneark. Spesielt i matte, for det er jo tilrettelagt. Tenke mer det er lærere som ikke vet om potensialet til rekneark og derfor blir det ikke brukt i andre timer. Men jeg tror også at noen av grunnene kan være at det tar tid med å slå på pc, komme seg på datarom, tid å organisere osv. Men jeg tror at i f.eks. Gym så kan det være et veldig godt verktøy til å visualisere hva man jobber mot og hvilke mål man når.
Lyd
Å prøve meg på lyd og redigering har hittil vært det vanskeligeste med DKL. Men tror det kan ha med at jeg har veldig lite erfaring med temaet. Det var morsomt å prøve seg på Audiocity. Jeg lagde en tekst om solen og sang sangen "sol ute, sol inne" som bakgrunnsmusikk. Siden jeg ikke ville prøve meg på noe som hadde opphavsrett. Sangen hadde hverken komponist eller forfatter. Jeg spilte inn hele delen som et spor og klipte det opp til to. Dette var fordi jeg ikke hadde headset og når jeg skulle ta opp, så spilte de av det jeg hadde lest samtidig. Og det ble bare tull, så jeg tok opp alt i et spor, og klippet det opp slik at jeg fikk to spor.
Det vanskeligeste var å få vekk alt støy i bakgrunnen. Jeg prøvde å skru ned lyden og normaliseringsverktøyet, det hjalp litt men ikke mye. Det jeg strevde med i begynnelsen var at du måtte trykke på stoppknappen for å få ting til å funke. Pauseknappen var ikke god nok. Jeg klipte og limte masse i sporet, brukte tune inn knappen på begge sporene.
Etter å prøvd det ut skjønner jeg hvorfor mange lærere kan kvie seg på å bruke slike program.
Vist man stiller for høye krav til opptaket kan det det ta veldig lang tid. Tid du kunne brukt på andre ting. Men det var svært lærererikt og kunne godt å ha vært et alternativ til innlevering av skriftlig oppgave i min klasse. Det faget jeg ser for meg der lyd hadde vært best å brukt er i språkfag. Der kan man ta opp tale, uten å bry seg om kvalitet for å høre på uttale, fart, lydvolum osv.
+ Variasjon, spennende, kan gi spennende muntlige tekster, god til veiledning
-Tidsbruk
Det vanskeligeste var å få vekk alt støy i bakgrunnen. Jeg prøvde å skru ned lyden og normaliseringsverktøyet, det hjalp litt men ikke mye. Det jeg strevde med i begynnelsen var at du måtte trykke på stoppknappen for å få ting til å funke. Pauseknappen var ikke god nok. Jeg klipte og limte masse i sporet, brukte tune inn knappen på begge sporene.
Etter å prøvd det ut skjønner jeg hvorfor mange lærere kan kvie seg på å bruke slike program.
Vist man stiller for høye krav til opptaket kan det det ta veldig lang tid. Tid du kunne brukt på andre ting. Men det var svært lærererikt og kunne godt å ha vært et alternativ til innlevering av skriftlig oppgave i min klasse. Det faget jeg ser for meg der lyd hadde vært best å brukt er i språkfag. Der kan man ta opp tale, uten å bry seg om kvalitet for å høre på uttale, fart, lydvolum osv.
+ Variasjon, spennende, kan gi spennende muntlige tekster, god til veiledning
-Tidsbruk
torsdag 27. oktober 2011
Bildefortelling
I andre samling skulle vi lage bildefortelling ved hjelp av bilder vi hadde tatt selv. På gruppa mi var det meg Oline og Kamilla. Bildefortellingen ble riktig så fin med tema om krisa dokø.
På skolen så tok vi masse bilder, for så å redigere på pcn hver for oss. Vi beskjærte, laga svart-hvittbilde og la til farge på noen. Vi brukte picasa og nettversjonen til å dele bilde mellom oss. Når vi hadde redigert alle bilda og var fornøyd brukte vi picasa sitt filmverktøy. Programmet la til alle bilda automatisk, vi måtte bare legge de i rett rekkefølge og det tok litt tid. Så la vi til bilderammer med skrift for å gjøre dramaet, litt mere dramatisk. Vi var heldig og fikk lagt til musikk også til slutt. Det gjorde fortellingen spennende.
Filmen var lagret på pcn til Kamilla og neste steg var å dele den med oss andre. Det steget viste seg å være vanskeligere gjort enn sagt. Vi prøvde mange måter, men hun fikk den til slutt sendt over fronter. Jeg fikk filmen, men på pcn lagret den seg til bilder. Men til slutt fikk jeg det til, så nedfor får du se resultat av vårt samarbeid innen bilderedigering og film.
På skolen så tok vi masse bilder, for så å redigere på pcn hver for oss. Vi beskjærte, laga svart-hvittbilde og la til farge på noen. Vi brukte picasa og nettversjonen til å dele bilde mellom oss. Når vi hadde redigert alle bilda og var fornøyd brukte vi picasa sitt filmverktøy. Programmet la til alle bilda automatisk, vi måtte bare legge de i rett rekkefølge og det tok litt tid. Så la vi til bilderammer med skrift for å gjøre dramaet, litt mere dramatisk. Vi var heldig og fikk lagt til musikk også til slutt. Det gjorde fortellingen spennende.
Filmen var lagret på pcn til Kamilla og neste steg var å dele den med oss andre. Det steget viste seg å være vanskeligere gjort enn sagt. Vi prøvde mange måter, men hun fikk den til slutt sendt over fronter. Jeg fikk filmen, men på pcn lagret den seg til bilder. Men til slutt fikk jeg det til, så nedfor får du se resultat av vårt samarbeid innen bilderedigering og film.
lørdag 15. oktober 2011
Digitale tekster til bry eller inspirasjon?
Om man tar en rask tur innom internett finner man lett tekster som er produsert av andre. Steder som Daria.no kan man søke blant tekster i ulike sjangere som er skrevet av folk i alle aldre(http://www.daria.no/). På noen av tekstene står det til og med hvilken karakter de har fått. Nettsiden selv sier at tekstene skal fungere som inspirasjon eller forslag. Nettsiden har ikke noen kopieringssperre og elevene kan lett levere inn hele oppgaven eller bruke klipp og lim.
Det har vært episoder der elever har lastet ned tekster til sin iphone og kommet seg på nett når de har eksamen og brukt tekstene(http://www.norsklektorlag.no/). Dette gjør at lærer ikke lenger kan ta det for gitt at elever leverer inn egenproduserte tekster. De får også en ekstra jobb med å sjekke det opp mot tekster på internett. Selv om de blir undervist i kildekritikk er det bare de flinkeste elevene som praktiserer det(http://www.norsklektorlag.no/).
Når det nå har gått så langt med fjusk og plagiat, burde vi da gå tilbake til penn og papir? Ingen hjemmeleveringer eller internettilgang. Elevene skader jo mest seg selv. Når de må sette ut teorien i praksis, så har de ikke nok kunnskap til det. De må jobbe hardt om de må fjuske også når de kommer ut i arbeidslivet. Det er kanskje bedre å lære det seg nå?
Kilder
Daria http://www.daria.no/skole/ henter 15.10.11
Ingrid Mohnhttp://www.norsklektorlag.no/getfile.php/Filer/Nyheter%20(filmappe)/endelig%20Juks%20i%20skolen.pdf henet: 15.10.11
Det har vært episoder der elever har lastet ned tekster til sin iphone og kommet seg på nett når de har eksamen og brukt tekstene(http://www.norsklektorlag.no/). Dette gjør at lærer ikke lenger kan ta det for gitt at elever leverer inn egenproduserte tekster. De får også en ekstra jobb med å sjekke det opp mot tekster på internett. Selv om de blir undervist i kildekritikk er det bare de flinkeste elevene som praktiserer det(http://www.norsklektorlag.no/).
Når det nå har gått så langt med fjusk og plagiat, burde vi da gå tilbake til penn og papir? Ingen hjemmeleveringer eller internettilgang. Elevene skader jo mest seg selv. Når de må sette ut teorien i praksis, så har de ikke nok kunnskap til det. De må jobbe hardt om de må fjuske også når de kommer ut i arbeidslivet. Det er kanskje bedre å lære det seg nå?
Kilder
Daria http://www.daria.no/skole/ henter 15.10.11
Ingrid Mohnhttp://www.norsklektorlag.no/getfile.php/Filer/Nyheter%20(filmappe)/endelig%20Juks%20i%20skolen.pdf henet: 15.10.11
onsdag 5. oktober 2011
Eit nærintervju med Margit J.
Margit er adjukt og jobbar som pedagogisk leiar i ein barnehage. Ho har byrja på Dkl for å få opprykket sitt. Det får du om du går fem år på lærarutdanninga. Ho ser også på dette som ein muligheit til å få styrka kompetansen sin på det digitale feltet. Både for sin eiga del og for elevane sine.
Margit seier også at ho ikkje alltid har vist kva ho skulle bli. Ho hadde først tankar om å bli noko som involverte kosthald og helse, men av praktiske årsaker valde lærar. Etter at ho var ferdig med studiet oppdaga ho at det var mangel på lærarstilliangar og søkte seg heller inn i barnehage. Men ho har ikkje angra på valet.
Margit seier også at ho ikkje alltid har vist kva ho skulle bli. Ho hadde først tankar om å bli noko som involverte kosthald og helse, men av praktiske årsaker valde lærar. Etter at ho var ferdig med studiet oppdaga ho at det var mangel på lærarstilliangar og søkte seg heller inn i barnehage. Men ho har ikkje angra på valet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)