Vi har denne veka hatt samling kor vi skulle lage ein animasjonsfilm
Til dette trengte vi
-Data
-Mikrofon
-Program:Audiocity, Moviemaker
-Utstyr: Plastelina, legofigurar, scener osv
Vi starta med å lage eit manus, replikkar og figurar. Vi moderniserte eventyret haren og skilpadden til fotballspelaren og nerden.
Neste dag så begynte vi med å lage til scenen og ta mykje bilde. Vi tok rundt 200 bilde og dette vart ca 2-3 minutt med film. Vi varierte stillingar slik at figurane bevegde seg. Så ein tok bilde og to bevegde figurane. Så etter vi var førnøyd la vi bilde inn på moviemaker og laga til rekkefølge og kor langt tid bildene skulle vare. I mens laga ein person lyd på audiocity. Vi hadde lydene seinare inn på moviemaker og flytta rundt på dei så dei skulle stemme med videoen. Filmen vart nesten 3 minutt.
Vi viste alle gruppene produktet vårt til alle saman og alle fekk eit flott produkt på rundt 4-5 timar. Dette er noko eg godt kunne gjort som eit dagsprosjekt i skulen, heilt ned i 1 klassen. Det var enklare enn eg hadde trudd å lage eit film. Kunne aboslutt ha brukt dette i mange fag som norsk, matte, musikk ja egentleg alt. Kunne blitt brukt som ein framføring av eit prosessnotat som f.eks. korleis kom eg fra ein ide til eit stort modellhus.
Harboe snakker om at det kan være vanskelig å vurdere sammensette tekster og understreker at man som norsklærer må se på hele produktet ikke bare teksten(harboe 2010:129). Her må man se på den røde tråden, sampspiller bilde, tekst og lyd eller har de bare puttet på mest mulig virkemiddel. Behersker de teknikken eller er alt satt sammen som om de har hatt kort tid på seg?
Ein kjek og god arbeidsmåte, men kan ta litt tid å instruere i bruk av program. Men har du gjort det ein gong, så vil eg tru det går mykje raskara å bearbeide produktet. Andre program man kan bruke er GoAnimate og Photostory som skal være enkle i bruk. Leter du etter inspirasjon kan du kikke på http://www.digitalefortellinger.com/.
Her er resultate vårthttp://www.youtube.com/watch?v=cuBcrCT9wYg&feature=youtu.be
Kjelde:
Harboe, Leif(2010)Norskboka.no digitale verktøy i norskfaget 2. utgave universitetsforlaget
fredag 2. mars 2012
Privatliv?
Som ein lærar skal du halde deg oppdatatert innan teknologi og kva som fengar elevane. Den store diskusjonen ute no er bruk av sosialemediar. Skal elevar var tilgjengelig på facebook og liknande både med elevar og foreldre? Eller skal det vere totalforbud?
I praksis har vi som studentar fått totalforbud mot å ha elevar på facebook. Dette er fordi det har vert eit par uheldige episodar der private bilder har kome ut blant elevane og blitt misbukt. Mange skular og barnehagar har fulgt etter med forbud mot å legge til både elevar og foreldre. Eg trur vi har kome til ei tid der vi må restriksere oss nøyare. Bilde og informasjon som kan virke uskyldig, kan lett bli misbrukt og manipulert og få store konsekvensar. Eit ekstremt tilfelle kan du lese om i vg kor ein lærar spøkar om Utøya på facebook og får dermed sparken.
Kor tilgjengeleg skal ein lærar vere?
Mange kommunar og skular seiar at Facebook ikkje skal brukast med elevar og dermed har ikkje læraren noko ein skulle sagt. Eg synst personleg at det er heilt greit. Eg trengte ikkje å vite alt om læraren min når eg gjekk på skule, og det treng ikkje elevane mine hell. Telefon og mail er meir enn nok. Meldingar på mobilen kan du sjølv sjekke og svare når ein vil. Dette seier Harboe seg enig til også(Harboe, Leif 2010:184)
Eg tenkjer også at det er ein del foreldre som søker i overkant mykje kontakt. Og er du tilgjengeleg på telefon, mail, facebook så kan det bli for mykje. Lærar er jo ein jobb, ikkje eit liv. Sjølv om dei fleste lærarar er tilgjengeleg 24/7. ¨
Men ein ting som er kjekt er at det er lettare å ha positiv kontakt med foreldre og elevar ved bruk av f.eks Facebook. Det går kjapt og enkelt å seie at i dag gjekk det slik og slik, godt jobba. Slik at man kan ha ein positiv relasjon mellom skule og heim.
Eit inntrykk eg sett igjen med er at dessto yngre lærarane er, til meir positiv er dei til bruk av sosiale mediar i kontakt med heimen og elevane.
Fordelar med å vere medlem av sosialemediar:
-Man kan lettare få kontakt med elevar om det er noko
-Samtalen blir meir uformell
Ulempar:
-Når skal man sette strek å få eit privatliv?
-Man ender opp å dele meir enn nødvendig
Kjelde:
Dyveke Nilssen vg.no http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10043265 hentet 02.03.2012
Harboe, Leif(2010) Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget 2.utg. Universitetsforlaget
I praksis har vi som studentar fått totalforbud mot å ha elevar på facebook. Dette er fordi det har vert eit par uheldige episodar der private bilder har kome ut blant elevane og blitt misbukt. Mange skular og barnehagar har fulgt etter med forbud mot å legge til både elevar og foreldre. Eg trur vi har kome til ei tid der vi må restriksere oss nøyare. Bilde og informasjon som kan virke uskyldig, kan lett bli misbrukt og manipulert og få store konsekvensar. Eit ekstremt tilfelle kan du lese om i vg kor ein lærar spøkar om Utøya på facebook og får dermed sparken.
Kor tilgjengeleg skal ein lærar vere?
Mange kommunar og skular seiar at Facebook ikkje skal brukast med elevar og dermed har ikkje læraren noko ein skulle sagt. Eg synst personleg at det er heilt greit. Eg trengte ikkje å vite alt om læraren min når eg gjekk på skule, og det treng ikkje elevane mine hell. Telefon og mail er meir enn nok. Meldingar på mobilen kan du sjølv sjekke og svare når ein vil. Dette seier Harboe seg enig til også(Harboe, Leif 2010:184)
Eg tenkjer også at det er ein del foreldre som søker i overkant mykje kontakt. Og er du tilgjengeleg på telefon, mail, facebook så kan det bli for mykje. Lærar er jo ein jobb, ikkje eit liv. Sjølv om dei fleste lærarar er tilgjengeleg 24/7. ¨
Men ein ting som er kjekt er at det er lettare å ha positiv kontakt med foreldre og elevar ved bruk av f.eks Facebook. Det går kjapt og enkelt å seie at i dag gjekk det slik og slik, godt jobba. Slik at man kan ha ein positiv relasjon mellom skule og heim.
Eit inntrykk eg sett igjen med er at dessto yngre lærarane er, til meir positiv er dei til bruk av sosiale mediar i kontakt med heimen og elevane.
Fordelar med å vere medlem av sosialemediar:
-Man kan lettare få kontakt med elevar om det er noko
-Samtalen blir meir uformell
Ulempar:
-Når skal man sette strek å få eit privatliv?
-Man ender opp å dele meir enn nødvendig
Kjelde:
Dyveke Nilssen vg.no http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10043265 hentet 02.03.2012
Harboe, Leif(2010) Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget 2.utg. Universitetsforlaget
torsdag 1. mars 2012
Digitale læringsressusrsa
I praksis i barneskulen har eg vert borti digitale læringsressurser. Dette forgår anten på smartboard eller data. På nokre skular har dei faste dagar kor kvar klasse brukar dette. Eg har ikkje erfart å bruke dette i ungdomskulen og har forstått at slike resurssar er mest tilrettelagt til dei yngre i elevane. Nettressursane er som regel laga i form av små spill, oppgåver og liknande med mykje fargar, animasjoner og konkurranser. For å gjere kunnskap til ein leik og noko morosamt.
Mine erfaringer med desse er at elevane synst det er kjekt med noko ansleis og variert undervisning. Og spel er noko dei fleste kjenne igjen og dermed treng lite instruks. Men her er det også ein ulempe med at dei fylle berre svar, ikkje gjer utrekningar. På denne måten veit ikkje læraren kva som ikkje blir gjort rett. Det mange av desse ressursane treng er ein lærarkonto, der læraren kan gå inn å sjekke kva elevane svarar rett og galt på. Slik at det ikkje berre blir leik, men også at dei kan lære av det. Både lærar og elevar.
Eg har gjort observasjoner når elevar får lov til å bruke slike ressursar. Det er stor arbeidsvilje og alle er ivrig. Iverfall i byrjinga. Dei likar å konkurrere mot sidemann på ein vennleg måte, samarbeid funkar også veldig bra. Ressursane er som regel tilpassa til ulike vanskeleghetsgrader og elevane kan velje stigande eller gå rett på det vanskelegaste. Her blir dei på ein ufarleg måte utfordra fagleg. Elevane tørre å gjer feil utan at det gjer så mykje. Man slepp viskelær, men man lære ikkje nødvendigvis av sine feil om man ikkje må svare rett for å gå videre.
Det eg savnar er hensiktsmessige nettressursar til ungdomskule elevar. Dette er kanskje dei elevane som treng variasjonen mest. På barneskulen blir man nå "bortskjemt" med fargerike spill, oppgaver, bilde, filmar, skodespel, forteljingar med på ungdomskulen foregår det meste med penn og papir. Og dette er når dei treng det mest..
Mine erfaringer med desse er at elevane synst det er kjekt med noko ansleis og variert undervisning. Og spel er noko dei fleste kjenne igjen og dermed treng lite instruks. Men her er det også ein ulempe med at dei fylle berre svar, ikkje gjer utrekningar. På denne måten veit ikkje læraren kva som ikkje blir gjort rett. Det mange av desse ressursane treng er ein lærarkonto, der læraren kan gå inn å sjekke kva elevane svarar rett og galt på. Slik at det ikkje berre blir leik, men også at dei kan lære av det. Både lærar og elevar.
Eg har gjort observasjoner når elevar får lov til å bruke slike ressursar. Det er stor arbeidsvilje og alle er ivrig. Iverfall i byrjinga. Dei likar å konkurrere mot sidemann på ein vennleg måte, samarbeid funkar også veldig bra. Ressursane er som regel tilpassa til ulike vanskeleghetsgrader og elevane kan velje stigande eller gå rett på det vanskelegaste. Her blir dei på ein ufarleg måte utfordra fagleg. Elevane tørre å gjer feil utan at det gjer så mykje. Man slepp viskelær, men man lære ikkje nødvendigvis av sine feil om man ikkje må svare rett for å gå videre.
Det eg savnar er hensiktsmessige nettressursar til ungdomskule elevar. Dette er kanskje dei elevane som treng variasjonen mest. På barneskulen blir man nå "bortskjemt" med fargerike spill, oppgaver, bilde, filmar, skodespel, forteljingar med på ungdomskulen foregår det meste med penn og papir. Og dette er når dei treng det mest..
Tankeverktøy del 2
På nett fins en del nettbaserte tankekart som mindomo, freemind og xmind kor du kan lage slik som på bilde ovanfor. Eg har brukt mest mindomo til dette formålet. Programmet er enkelt og kan stimulere elevar til lære på mange måter og har flere knagger å henge det på. Som farger, former, skrift, bilde, film osv. Kan vere et godt verkty i mange situasjoner. Som foredrag(i stede for powerpoint), eksamenshjelp, notater osv.
Mindomo
- Kan brukast på mange måtar
-God brukeervennlighet
-Treng lite instrukser for å ta i bruk
-Kan dele produktet med andre
-Kan ha med flere medier(film, musikk, bilde osv)
Tommelen opp for meg.
fredag 13. januar 2012
Wikispaces og samanlikning av vektrøya til ulike nettsamfunn
På samling på fredag skulle vi melde oss inn i Wikispaces og få oss vår egen Wiki på gruppa vår. Der skulle vi lage et innlegg om samenligning av verktøya som kan brukes til læringsutbytte. Vi såg at alle kunne brukes til å få læringsutbytte, men til ulik grad. Dei fleste hadde ulike verktøy for deling og kommunikasjon som kan brukes i undervisningen.
Wikispaces er et kjekt samfunn der lærere og elever kan legge ut iformasjon, oppgaver, innlegg, bilder osv som alle i gruppen eller alle i verden kan se. Anbefales!
wikien og konklusjoenen vår finner du her: sossweb
Kilder:
http://sossweb.wikispaces.com/Samanlikning
Wikispaces er et kjekt samfunn der lærere og elever kan legge ut iformasjon, oppgaver, innlegg, bilder osv som alle i gruppen eller alle i verden kan se. Anbefales!
wikien og konklusjoenen vår finner du her: sossweb
Kilder:
http://sossweb.wikispaces.com/Samanlikning
torsdag 12. januar 2012
Nettvett
Før har vi hatt nettvett regler som handler om å være mest mulig anonym. Men etter masse debatt de siste årene har de blitt endret. se f.eks. redd barna side "nettvett". I det siste har det vært mange diskusjoner, men mest om den eldre generasjonen som ikke har oppvokst med internett og tar seg godt til rette. Med anonymitet reiser noen av sperrene som vi ellers har i dagliglivet bort. Det kan du se med vg sine kommentarfelt. De ble lei av hets i kommentarfeltene som ble skrevet anonymt. Dermed må du nå fremstå med fult navn for å kommentere.
Jeg tror anonymitet kan være bra til noe. Som for eksempel om du er ung og homofil og ikke har planer om å komme ut av skapet. På den måten kan du bli kjent med likesinnede uten at noen trenger å vite noe. Dette kan jo være en fordel for de som bor på mindre steder. Men igjen så er det enklere å mobbe når man er anonym, men de mange ikke vet er at du aldri er helt anonym. Dette har mange skoleungdom fått vite i kampanjen Bruk hue. Der viser de blant annet hvor straffbart det er å bare dele bilder man ikke har lov.
Mange har ytret at løsning på dette er å sensurere sider som elevene skal få lov til å bruke. Men gir dette elevene sjansen til selv finne ut hva som er greit og ikke greit? Man snakker om at man skal stimulere til kritisk tankegang blant elevene, men lærer de dette om vi tar bort alt som kan være kritisk? Norge er basert på et demokrati og ytringsfrihet. Så jeg synst at elevene må få vite hva som er der ute og hvordan det kan bli brukt og misbrukt.
Kilder:
http://www.brukhue.com/
http://e24.no/media/vg-nett-stenger-for-anonym-debatt/20088307
http://nettvett.reddbarna.no/
Jeg tror anonymitet kan være bra til noe. Som for eksempel om du er ung og homofil og ikke har planer om å komme ut av skapet. På den måten kan du bli kjent med likesinnede uten at noen trenger å vite noe. Dette kan jo være en fordel for de som bor på mindre steder. Men igjen så er det enklere å mobbe når man er anonym, men de mange ikke vet er at du aldri er helt anonym. Dette har mange skoleungdom fått vite i kampanjen Bruk hue. Der viser de blant annet hvor straffbart det er å bare dele bilder man ikke har lov.
Mange har ytret at løsning på dette er å sensurere sider som elevene skal få lov til å bruke. Men gir dette elevene sjansen til selv finne ut hva som er greit og ikke greit? Man snakker om at man skal stimulere til kritisk tankegang blant elevene, men lærer de dette om vi tar bort alt som kan være kritisk? Norge er basert på et demokrati og ytringsfrihet. Så jeg synst at elevene må få vite hva som er der ute og hvordan det kan bli brukt og misbrukt.
Kilder:
http://www.brukhue.com/
http://e24.no/media/vg-nett-stenger-for-anonym-debatt/20088307
http://nettvett.reddbarna.no/
tirsdag 10. januar 2012
Sosial web
Vi har fått i oppgave å melde oss inn i tre nettsamfunn for så å diskutere ulemper og fordeler. Jeg meldte meg inn i et som alle skulle: del og bruk "d&b" som er et nettverk hvor man deler ideer å sånt om IKT i skolen
facebook: som jeg allerede er meldt inn i.
twitter som kan brukes til små kommentarer og bilde.
Mange skoler har funnet ut at nettsamfunn er ulemper på skolen. Jeg var vel en av de som gikk på videregående når dette skjedde. Fordi ungdom er kreative fann vi proxy sider, så maskerer sidene du er innpå, slik at du fortsatt kan være innpå. For min del så virker det ikke som en løsning å sperre sånne sider. De kan bli brukt til gode formål også. Vi hadde en forelesning i norsk der vi fikk se hva elevene kunne bruke sånne samfunn til. En av fordelene er jo delingsmulighetene. Man kan dele store mengder til mange personer samtidig og få tilbakemelding på det. Dermed blir tidsbruken mindre på vurdering og rettleiing.
Som de fleste lærere i dag, har de fått forbud mot å bli "venner" med elevene. Men en fordel og ulempe er at man blir lettere tilgjengelig som lærer. Terskelen for å spørre om hjelo blir mindre, men også terskelen for privatliv blir også mindre. Her gjelds det å finne den gyldne middelvei.
Twitter kan brukes for å finne meninger, og hva folk/band/kjendiser gjør på. Dette kan foreksempel brukes som tilbakemelding til lærer på skoleturer, timer, bøker osv. Ulempe kan være at elevene småsnakker mellom hverandre.
Facebook kan brukes til tilbakemeldinger, kommentarer, bilde, video, spill, småprogram osv. Det kan være ulemper som spilling, chatting blant elevene. Men du kan også bruke det positivt til innlevering av oppgaver, beskjeder, bilder og videoer hvor de kan få tilbakemeldinger kjapt av alle. Du kan lage gruppe for elevene, men også for foreldrene så de kan få se hva som skjer på skolen.
Alle disse fordelene og ulempene gjeld både facebook og youtube, men d&b er litt annerledes. Det er ment som et verktøy for lærere som treng ideer eller vil dele noe de har på hjerte om IKT i skolen. Dette kan komme til fordel for elevene, man slipper å feile så mange ganger og du kan plukke opp gode ideer å bruke. Man kan diskutere med andre som har interesse for IKT, ikke alle lærere har like stor interesse for å inkludere det i skolen.
facebook: som jeg allerede er meldt inn i.
twitter som kan brukes til små kommentarer og bilde.
Mange skoler har funnet ut at nettsamfunn er ulemper på skolen. Jeg var vel en av de som gikk på videregående når dette skjedde. Fordi ungdom er kreative fann vi proxy sider, så maskerer sidene du er innpå, slik at du fortsatt kan være innpå. For min del så virker det ikke som en løsning å sperre sånne sider. De kan bli brukt til gode formål også. Vi hadde en forelesning i norsk der vi fikk se hva elevene kunne bruke sånne samfunn til. En av fordelene er jo delingsmulighetene. Man kan dele store mengder til mange personer samtidig og få tilbakemelding på det. Dermed blir tidsbruken mindre på vurdering og rettleiing.
Som de fleste lærere i dag, har de fått forbud mot å bli "venner" med elevene. Men en fordel og ulempe er at man blir lettere tilgjengelig som lærer. Terskelen for å spørre om hjelo blir mindre, men også terskelen for privatliv blir også mindre. Her gjelds det å finne den gyldne middelvei.
Twitter kan brukes for å finne meninger, og hva folk/band/kjendiser gjør på. Dette kan foreksempel brukes som tilbakemelding til lærer på skoleturer, timer, bøker osv. Ulempe kan være at elevene småsnakker mellom hverandre.
Facebook kan brukes til tilbakemeldinger, kommentarer, bilde, video, spill, småprogram osv. Det kan være ulemper som spilling, chatting blant elevene. Men du kan også bruke det positivt til innlevering av oppgaver, beskjeder, bilder og videoer hvor de kan få tilbakemeldinger kjapt av alle. Du kan lage gruppe for elevene, men også for foreldrene så de kan få se hva som skjer på skolen.
Alle disse fordelene og ulempene gjeld både facebook og youtube, men d&b er litt annerledes. Det er ment som et verktøy for lærere som treng ideer eller vil dele noe de har på hjerte om IKT i skolen. Dette kan komme til fordel for elevene, man slipper å feile så mange ganger og du kan plukke opp gode ideer å bruke. Man kan diskutere med andre som har interesse for IKT, ikke alle lærere har like stor interesse for å inkludere det i skolen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)